Diabetes og topptur.

Dette er fra turen jeg tok opp til Vestlifjell i Drangedal.

Auda, litt lavt.

Ikke for høyt nei.

Litt følingsmat og en hund som passer på er kjekt.

Da var det bare og kjøre.

"Heisann folkens, dette er noe jeg har hatt lyst til og skrive litt om lenge". Jeg har som flere hundre tusen mennesker i norge Diabetes type 2. Dette er en kronisk sykdom som gjør att bukspyttkjertelen ikke produserer nok insulin, å i en del tilfeller ikke. Jeg tar selv sprøyter 2 ganger daglig ++, lt etter behov. Nå er jeg så heldig att jeg har en hund som trenger turer i skog og fjell, noe jeg merker på blodsukker og insulinmengde. Jeg går mye toppturer og geocacheturer og overnatter i telt. Jeg har hørt det flere ganger att du som har diabetes, du kan jo ikke gå aleine i skogen og fjellet, det er jo farlig! Farlig? Det det handler om er og ta noen veldig enkle forhåndsregler. Jeg pleier å gå ned på insulindosa, når det gjelder mat, så tar jeg altid med nok mat + snakcs med raske karbohydrater. Med raske karbohydrater mener jeg nøtteblandinger med litt sjokolade eller bamsemums. Jeg har også hele tiden med druesukker, noe jeg har priset meg lykkelig over flere ganger. Jeg har som hovedregel att når jeg skal gå på en topptur så bør ikke blodsukkeret ligge under 7, helst litt over.

Jeg måler altid før jeg går fra bilen, underveis, og før jeg begynner og kjøre, for du kan faktisk få lavt blodsukker lenge etterpå.

Nå er jeg så heldig att jeg har en golden retrievertispe som begynner og dulte meg i leggen vist blodsukkeret er litt for lavt.

Men husker man og spise regelmessig og innta kjappe karbohydrater, da kan faktisk turen bli veldig fin.

Du kan faktisk få lavt blodsukker kunn av og ligge ute, for det og ligge ute i telt eller under en duk/åpen himmel gir en rus i seg selv.

- Turhilsen Rune og Lissi.